onsdag 6. september 2017

Dogmer er ut, løsninger er in

Tiden da ideologiene styrte sammfunnsutviklingen er forbi. Vi er stort sett enige om de store linjene, om Velferdsstaten, i Norge. Det gjelder alle partier fra Frp til SV. MdG og Rødt representerer riktignok nye linjer, men så lenge de tilsammen ikke får mer enn 20% av stemmene, så vil de andre partiene sikre en stø kurs.

I en slik situasjon er det de konkrete løsningene som gjelder, ikke gamle politiske dogmer. Det hjelper ikke at Arbeiderpartiet vil skape arbeidplasser. Alle partier vil skape arbeidsplasser. Det handler ikke om det. Det handler om hvordan. Hvordan vil de ulike partiene skape arbeidsplasser? Her kommer Ap til kort, for de prediker ikke løsninger, men dogmer, og forventer at vi som velgere skal tro de er best, bare fordi de er Arbeiderpartiet. Sånt funker det ikke lenger.

På samme måte gikk Høyre i dogmefella når de hevet valgfrihet over resultat og forskning når de kuttet på fedrekvoten. Målet var likt, alle ønsker at fedre skal ta en større del av permisjonstiden med barna, men med støtte i dogmen om valgfrihet ble pisken med tvang kastet over bord. Så lenge norske menn ikke er modne nok, så lenge arbeidsgivere ser annerledes på foreldrepermisjon fra mann og kvinne, så trengs tvang. Ikke for pappaenes skyld, men for barna og likestillingen. Løsninger som funker må velges over ideologiske dogmer.

Vi har litt av det samme kjøret ift eierskapet av tjenesteleverandører til offentlig sektor. Det er jo klinkende likegyldig om drifteren av en barnehage eller et eldresenter er en privat, ideell eller kommunen selv. Det er jo kommunen selv som skal betale og sjekke kvalitet og arbeidsforhold uansett.

Forskning har vist at med blandede eierformer dyrkes ulike drivkrefter og det gis et mer variert tilbud for både kunder og ansatte. Noen vil foretrekke å jobbe i en kultur drevet av private, mens andre foretrekker de ofte noe strammere retningslinjene som følger av å jobbe i det offentlige. Også som arbeidstakere har vi ulike ønsker og mål.

Kulturene lærer av hverandre og vil med blanding skape forbedring hos hverandre gjennom konkurranse og inspirasjon. De som leverer bra smitter over på de andre. De som leverer for dårlig må enten forbedre seg eller bli byttet ut. Det er klart at kommunene gjengs over er litt for snille her, så litt tøffere kommunal forvaltning hadde vært å foretrekke.

Akkurat som at noen hever lønn for å passe barna, så må det være greit at man også henter ut profitt ved å investere i barnehager og sykehjem. På lik linje om man investerer i en fabrikk eller i en flåte av lastebiler.

Noen liker ikke profitt, andre liker ikke en stor offentlig sektor, mens andre igjen vil at barna skal få helt unike opplegg (feks kristne verdier o.l.). Når det kommer til stykket så handler det vel om at barna/de eldre skal ha det bra, og at kommunen må jobbe for å tilby gode nok og varierte nok tjenester til at så mange som mulig blir fornøyd gitt kommunens begrensede midler i form av skatteinntekter.

Fokus på ensretting av en bestemt type eierskap bak tjenestene er en typisk ideologisk dogme, og ganske så uinteressant. Bruk det som funker best. Det er det som betyr noe i dagens virkelighet.

Jeg mener at Høyre har en litt ullen ideologi, men vi har svært gode løsninger som er konkrete og relevante. Vi er ikke best i alt, men sammen med våre borgerlige kollegaer så finner vi som regel frem til gode og fremtidsrettede løsninger. Og Erna har vist seg som en mester til å samle motstridende interesser sammen til et fellesskap som sikrer en god utvikling for Norge.

Jeg håper du stemmer på Høyre!