søndag 17. mai 2015

Idrett og skole = nærmiljø. De må stå sammen

Dessverre kan det se ut som om kommunens egne avdelinger og etater jobber mot hverandre, eller i beste fall uavhengig av hverandre. Hver gruppering med sitt snevre mandat, som ikke fremmer helheten.

I løpet av 2 uker har jeg kommet bort tre - 3- konkrete tilfeller hvor dette gjelder, og alle tilfellene handler om idrett og skole. to av dem er lenket opp under. Den tredje finner vi på Tonsenhagen skole, hvor BYM og undervisingsbygg eier tilstøtende eiendommer og ikke helt klarer å samarbeide.
  • http://www.groruddalen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=14339
  • http://www.groruddalen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=14371
Hovedproblemet, slik jeg ser det, er at hver avdeling har sitt eget mandat. Undervisningsbygg skal legge skolens interesser til grunn, mens BYM skal legge nærmiljøets og idrettens interesser til grunn. I praksis så klarer man å gjøre begge deler, dersom man samarbeider.

Ta f.eks. Årvollhallen. Den kan brukes i skoletiden til skolen, mens den etter skoletid brukes til idrett og egner seg perfekt til å bli et klubbhus med sosiale arenaer - i tillegg til å være en idrettsflate. For skolen så fremstår kanskje disse helhetssynene som en trussel - fordi de koster penger. Skal skolen bruke av sitt budsjett, skal de risikere at prosjektet ikke blir gjennomført eller forsinket fordi det blir enda dyrere, på formål (idretten og nærmiljøet) som er utenfor deres mandat?

Jeg mener vi må sette ned foten å kreve at skolen og skolens anlegg gjøres til en naturlig del av nærmiljøet, også utover skoletid.

Det er faktisk skjedd fremskritt de siste årene, men jeg mener vi ikke er i mål ennå. Det bygges færre små gymsaler, og heller større flerbrukshaller, når skoler utvider og rehabiliterer. Flerbrukshallene har mye større verdi for idretten og nærmiljøet, enn en bitte liten gymsal. Men unntak skjer fortsatt. INGEN små gymsaler burde bli laget noen gang igjen.

Det er også slik at gymsaler og flerbrukshaller i mange år har vært tilgjengeliggjort for idretten etter skoletid helt gratis. Så som hovedregel er det tette bånd mellom skole og idrett i Oslo.

Med byfortetting så kommer ytterligere utfordringer, som krever nye krav og nye svar. Når det blir mindre arealer tilgjengelig, så må arealene utnyttes bedre. Dessverre så vil det koste penger, men så bidrar jo også nye mennesker med friske skattekroner til kommunekasse, så ting henger likevel godt sammen.

En skole kan ikke lenger bare være en skole. Den må bli et nav i nærmiljøet. På dagtid må den løse skolens tradisjonelle undervisningsoppgaver, mens den på kveldstid må forventes å være en sosiale arena og møteplass, og den må fungere som en idrettsplass med store gymsaler inn, treningslokaler for gruppetrening (feks kampsport, turn og dans), og større baner ute. Kanskje må vi til og med bygge i høyde, med ulike anlegg på ulike nivå for å få dette til å gå i hop.

Jeg tar til orde for at man løfter saken litt høyere på politisk nivå, og fastsetter noen rammer og prinsipper som gjør at alle etater og avdelinger i kommunen pålegges å ta mer helhetlige hensyn ved å samarbeide tettere. Jeg er ganske sikker på at det ikke står på viljen i kommunen.

Det blir spennende å se om Veitvet skole lever opp til alle de flotte tankene. Det prosjektet kan i praksis representere virkeliggjørelsen av alle de ønskene jeg har beskrevet over.