mandag 25. mai 2015

KUNNSKAP om Skolen

Vi vet at for å kunne benytter tid og ressurser på best mulig måte, så må vi vite hva som virker og hva som ikke virker. Vi må vite hva som virker sånn passe og hvor vi kan intensivere vår innsats for å oppnå best mulige resultater. Dette er ganske innlysende i næringslivet hvor man jobber med å få mest mulig effekt ut av hver krone. Hvorfor skal det ikke være slik i skolen også?

I skolen har vi også knappe ressurser som skal utnytte best mulig, og som alternativ til økonomisk avkastning, så har vi verdifulle elever vi ønsker å berike med kunnskaper som gjør dem i stand til å klare seg godt i vårt samfunn for resten av livet.

Jeg som jobber daglig med måling, analyse og ledelse vet at svært sjelden så virker ting helt som du hadde tenkt. Teorien og antakelser er gode utgangspunkt, men på de fleste områder ser vi at å optimalisere underveis gir enda bedre effekt. Jeg stusser ved at dette hvorfor dette ikke skulle gjelder i skoleverket også, som alle andre steder?

Hvorfor er det galt å teste elever og lærere for å se om løsningene gir resulater som ønsket? Det er jo mye lurere å finne ut av mangler før det er for sent, mens det ennå er mulig å korrigere. Er det ikke bedre at man bruker 80% av undervisningstiden (20% på måling og rapportering) på en god måte, fremfor at man bruker 100% av tiden i blinde?

Nå er det jo slik at ved at med faste målinger over tid, så får vi også inn nye variabler og målepunket som gjør at vi kan se nye sammenhenger. Vi kan følge skoler, klasser, årstrinn og elever over tid. Vi kan følge de i ulike fag, med ulike lærere og ulike pedagogiske retninger.

At språkutviklingen i 1. klasse ikke korrigeres gjennom grunnskolen. At det er de samme som sliter gjennom hele skoleløpet, at lite rettes opp. Det er eksempel på viten vi enkelt kan se ut av nye datasett som er samlet inn over tid.

Som konsekvens kan man i Osloskolen flytte den korrigerende innsatsen frem i tid. Helt frem til starten av skoleløpet, fremfor i slutten. Det kan vi gjøre fordi vi oppdater symptomene før, og vet av analyser over tid hvilke konsekvenser det gir. Så kan vi senere verifisere om innsatsen vi gjorde faktisk virker. Hvis det virker så er det topp, hvis ikke så må vi finne andre tilnærminger.

På Tonsenhagen skole, hvor mine barn går, satses det på et eget pedagogisk opplegg "Tidlig innsats, early years". Lær barna å lese, skrive og regne med en gang, så går alt så mye bedre lettere i resten av skoleløpet. Det er filosofien der. Målingene i Osloskolen avgjør om de lykkes. De lykkes i alle fall delvis.

Osloskolen viser på alle tester at den virker. Elevene lærer og de er bedre enn resten av landet. Hvorfor er det et krav fra venstrsiden om færre tester gir mer læring. Testene viser jo at elevene lærer mer idag, mer enn andre steder, hvor det er færre tester. Det er vel sannsynlig at det er nettopp på grunn av testene at de lærer så bra i Oslo, fordi testene avslører det som ikke virker og vrir undervisningen inn på riktig vei. Sannsynligvis blir lærerne i Oslo mer effektive enn i resten av landet, nettopp fordi vi tester og verifiserer arbeidet deres.

Tek så hva som skjer når vi tar det neste steget som Høyre vil, nemlig å øke antallet timer i grunnskolen. For hver time vi øker i Osloskolen så blir våre elever mer smarte enn i resten av landet, selv om de også skulle finne på å øke antallet med undervisningstimer. Oslo er i ferd med å bli kunnskapsbyen, takket være Kunnskapsskolen / Osloskolen.