onsdag 27. mai 2015

Arbeiderpartiet med urent trav om eiendomsskatten på Bjerke

Arbeiderpartiet sier at eiendomsskatten ikke rammer bydel Bjerke, samtidig som deres egne tall sier at 1.900 boliger i bydel Bjerke blir rammet av deres forslag til eiendomsskatt.

(http://statistikkbanken.oslo.kommune.no/webview/ sier at det var 14.666 husholdninger i bydel Bjerke i 2014. 13% av 14.666 = 1.906 boliger)

Dessuten er Arbeiderpartiets tall gamle. De baserer seg på tall fra 2013. Alle vet at boligprisene har steget vesentlig siden 2013. Innslagspunktet i APs modell er 5 millioner kroner.

Ifølge Krogsveens boligstatistikk for april 2015 så er kvadratmeterprisen i Bjerke bydel nå 46.600 kroner. Det betyr at en bolig på 107 kvadratmeter i bydel Bjerke vil bli rammet av eiendomsskatten.

http://krogsveen.no/Krogsveen/Boligprisstatistikk/Boligprisstatistikk-for-Oslo-april-2015/(area)/4-9

I bydelens boligstrøk som ligger nærme Marka, f.eks. Årvoll og Tonsenhagen så er kvadratmeterprisene gjerne høyere. 50.000 kroner per kvadratmeter er ikke uvanlig. Da slår eiendomsskatten inn ved boliger som er over 100 kvadratmeter.

Det betyr at nesten alle rekkehus, tomannsboliger, eneboliger eller store familieleiligheter i bydel Bjerke må belage seg på eiendomsskatt hvis AP kommer til makten i Oslo.

Så langt så har jeg bare beskrevet virkeligheten i forlagene, uten å forholde meg til om forslaget er bra eller dårlig. Det er klart at eiendomsskatten er et godt forslag for Arbeiderpartiet. Politisk er forslaget helt legitimt. Det viser frem deres sosiale profil og ønske om omfordeling. Like legitimt som det er for Høyre å ikke være enig i forslaget. I Høyre så mener vi at det ikke er nødvendig. Vi mener vi skal klare å videreutvikle denne byen uten denne ekstrainntekten og den økonomiske belastningen den vil utgjøre for innbyggerne våre.

Det som er helt klart er at dette er en skatt som noen må betale. Da må det også være legitimt å kunne være åpne med hvem som skal betale. Åpenhet er et viktig demokratisk prinsipp i Norge.

Derfor er jeg skuffet, og jeg oppfatter det som uredelig, når Arbeiderpartiet ikke er villige til å akseptere konsekvensene av sitt forslag.

Det er et faktum at noen må betale eiendomsskatten de vil innkreve. Deres egen tall tilsier at 1.900 boliger i bydel Bjerke kvalifiserer til eiendomsskatt. Det er også klart at tallet er mye høyere enn dette, da boligprisene har steget med 19,2% siden 2013. Det er dog usikkert hvor mange husstander dette faktisk vil representere når eiendomsskatten skal utmåles. Så hvor mye høyere enn 1.900 boliger er åpent for synsing, men at mer enn 1.900 boliger i bydel Bjerke vil bli rammet av eiendomsskatt er vi faktisk enige om i begge partier.

Fabian og jeg mener at 1.900 boliger er mange. Arbeiderpartiet påstår at det er få.

Vi minner om at i disse boligene bor det også flere personer. Boligene er dessuten større enn gjennomsnittet, slik at her bor det forholdsmessig flere mennesker enn gjennomsnittet. Så om eiendomsskatten påvirker 4.000 eller 5.000 eller 6.000 av Bjerke bydels ca. 30.000 innbyggere det er uvisst. Men vi snakker altså om tusenvis av innbyggere som blir påvirket.


Kenneth Eriksen, bystyrekandidat Oslo Høyre, bosatt på Årvoll i bydel Bjerke.

mandag 25. mai 2015

KUNNSKAP til elevene

Klarer vi å formidle det som trengs? Klarer vi å lære bort til alle elevene?

Vi vet at ting oppfattes ulikt, at elever lærer ulikt, jobber ulikt og får ulike støtte hjemmenifra. Det finnes ikke en løsning, en metode eller et svar som passer for alle.

Det er viktig å kunne identifisere mangler og potensiale i alle unike individer, for å kunne gi dem den undervisning som passer best for dem. Skal alle barn få like muligheter så må skolen tilpasse seg dem, like mye som de må tilpasse seg skolen. Skal vi få satt inn riktig tiltak, til rett tid, på rett sted og til riktig person, så må vi måle, teste og utbedre. Hele tiden! Og så må vi evaluere om tiltakene virker, igjen og igjen.

Undersøkelsene som er gjort i Osloskolen tilsier at de elevene som sliter i starten også sliter i begynnelsen. Da må vi sørge for å sette inn tiltakene så tidlig som mulig og med sterkere kraft enn nå, slik at elevene kan sikres grunnleggende ferdigheter for å kunne følge den påfølgende undervisningen. Faktisk så må denne innsatsen starte allerede i barnehagen.

Eleven har en plikt til å møte opp og en plikt til å yte sitt beste. De har imidlertid også rett til å bli tatt på alvor, bli sett og bli hørt. De bør også ha rett på ekstra tiltak, spesialundervisning, alternativ pedagogikk eller annen oppfølging for at akkurat de skal få lik mulighet til å lykkes i vårt samfunn.

Systemet i skolen må kobles inn. Det er systemet som må sikre elevene disse rettighetene. Da må systemet også vite hva som skjer. Den viktigste delen av systemet er læreren, men skolesystemet inkluderer så mange flere; inspektører, hjelpelærere, rektor, helsesøster, foreldre og politikere; bare for å nevne noen. Hvis ikke alle får vite. Hvis ikke skolen blir mer gjennomsiktig så får vi ikke muligheten til å korrigere.
  • Uten måling i skolen hadde vi fortsatt trodd at Arbeiderpartiets skolepolitikk fungerte
  • Uten måling kan vi ikke sette inn ekstratiltak
  • Uten målinger kan vi ikke informere foreldrene
  • Uten måling famler skolens øverste pedagogiske leder, rektor, i blinde.
Men Høyre vil også at det skal bli mer undervisning på hver enkelt elev. Derfor ønsker vi at alle årstrinn i Osloskolen tilgodeses med flere undervisningstimer, spesielt i basisfagene, lesing, skriving og regning.

Flere timer, bedre undervising og mer målrettet fokus på de som sliter, det gir de mest kunnskapsrike elevene i landet. Osloskolen er den beste skolen i landet!

La oss fortsette med å utvikle vår skole fra å være best i landet, til å bli best i Europa. Gi din stemm til Høyre hvis du ønsker en enda bedre skole.

Godt valg!


KUNNSKAP hos lærerne

Skal man velge kun en faktor som påvirker kvaliteten i skolen, så er det soleklart at den faktoren er læreren. "Den gode læreren" har de fleste av oss opplevd en eller annen gang. Det er den læreren som motiverer oss, som forstår oss, som ser oss, hører oss og som svarer på spørsmålene våre før vi stiller dem.

Dessverre så er ikke alle lærere slik. Vi vet alle at det er forskjell på lærere. Jeg kan vel ikke huske så mange dårligere lærere i min oppvekst. Mange var helt passe og noen få var virkelig gode. Jeg tror imidlertid at mange flere lærere kan bli enda bedre. Alle kan vi bli bedre, og alle blir vi bedre hvis vi blir satset på. Av alle roller i vårt samfunn så er det vel lærerne som påvirker oss mest og som dermed påvirker vårt samfunn, våre verdier og våre muligheter.

Høyre ønsker å satse på lærerne. Vi ønsker å gi mer kunnskap til alle lærere. Vi ønsker å gi alle lærere en mulighet til å bli "den gode læreren". Vi tror at lærerne trenger og ønsker mer kunnskap. De ønsker utvikling på lik linje med deg og meg.

Med kunnskap menes alt som kan læres. Det kan være matte, men kanskje mer relevant for flere er nyere pedagogikk, nye malverk og ny forskning som beviser effekten av ulike tiltak og innsatsområder.


Flere timer, bedre undervising og mer målrettet fokus på de som sliter, det gir de mest kunnskapsrike elevene i landet. Høyres viktigste satsningsområde i vår kunnskapsskole er likevel læreren.

Vi satser på læreren!

Osloskolen er den beste skolen i landet! La oss fortsette med å utvikle vår skole fra å være best i landet, til å bli best i Europa. Gi din stemm til Høyre hvis du ønsker en enda bedre skole.

Godt valg!

KUNNSKAP om Skolen

Vi vet at for å kunne benytter tid og ressurser på best mulig måte, så må vi vite hva som virker og hva som ikke virker. Vi må vite hva som virker sånn passe og hvor vi kan intensivere vår innsats for å oppnå best mulige resultater. Dette er ganske innlysende i næringslivet hvor man jobber med å få mest mulig effekt ut av hver krone. Hvorfor skal det ikke være slik i skolen også?

I skolen har vi også knappe ressurser som skal utnytte best mulig, og som alternativ til økonomisk avkastning, så har vi verdifulle elever vi ønsker å berike med kunnskaper som gjør dem i stand til å klare seg godt i vårt samfunn for resten av livet.

Jeg som jobber daglig med måling, analyse og ledelse vet at svært sjelden så virker ting helt som du hadde tenkt. Teorien og antakelser er gode utgangspunkt, men på de fleste områder ser vi at å optimalisere underveis gir enda bedre effekt. Jeg stusser ved at dette hvorfor dette ikke skulle gjelder i skoleverket også, som alle andre steder?

Hvorfor er det galt å teste elever og lærere for å se om løsningene gir resulater som ønsket? Det er jo mye lurere å finne ut av mangler før det er for sent, mens det ennå er mulig å korrigere. Er det ikke bedre at man bruker 80% av undervisningstiden (20% på måling og rapportering) på en god måte, fremfor at man bruker 100% av tiden i blinde?

Nå er det jo slik at ved at med faste målinger over tid, så får vi også inn nye variabler og målepunket som gjør at vi kan se nye sammenhenger. Vi kan følge skoler, klasser, årstrinn og elever over tid. Vi kan følge de i ulike fag, med ulike lærere og ulike pedagogiske retninger.

At språkutviklingen i 1. klasse ikke korrigeres gjennom grunnskolen. At det er de samme som sliter gjennom hele skoleløpet, at lite rettes opp. Det er eksempel på viten vi enkelt kan se ut av nye datasett som er samlet inn over tid.

Som konsekvens kan man i Osloskolen flytte den korrigerende innsatsen frem i tid. Helt frem til starten av skoleløpet, fremfor i slutten. Det kan vi gjøre fordi vi oppdater symptomene før, og vet av analyser over tid hvilke konsekvenser det gir. Så kan vi senere verifisere om innsatsen vi gjorde faktisk virker. Hvis det virker så er det topp, hvis ikke så må vi finne andre tilnærminger.

På Tonsenhagen skole, hvor mine barn går, satses det på et eget pedagogisk opplegg "Tidlig innsats, early years". Lær barna å lese, skrive og regne med en gang, så går alt så mye bedre lettere i resten av skoleløpet. Det er filosofien der. Målingene i Osloskolen avgjør om de lykkes. De lykkes i alle fall delvis.

Osloskolen viser på alle tester at den virker. Elevene lærer og de er bedre enn resten av landet. Hvorfor er det et krav fra venstrsiden om færre tester gir mer læring. Testene viser jo at elevene lærer mer idag, mer enn andre steder, hvor det er færre tester. Det er vel sannsynlig at det er nettopp på grunn av testene at de lærer så bra i Oslo, fordi testene avslører det som ikke virker og vrir undervisningen inn på riktig vei. Sannsynligvis blir lærerne i Oslo mer effektive enn i resten av landet, nettopp fordi vi tester og verifiserer arbeidet deres.

Tek så hva som skjer når vi tar det neste steget som Høyre vil, nemlig å øke antallet timer i grunnskolen. For hver time vi øker i Osloskolen så blir våre elever mer smarte enn i resten av landet, selv om de også skulle finne på å øke antallet med undervisningstimer. Oslo er i ferd med å bli kunnskapsbyen, takket være Kunnskapsskolen / Osloskolen.

torsdag 21. mai 2015

Står vi foran et idrettsløft i Oslo?

På bystyremøtet onsdag 20. mai ble det vedtatt å bygge Lillomarka Arena. Tidligere er det vedtatt å bygge skianlegg med kunstsnø på Linderudkollen, også har vel alle fått med seg at Byrådet vil ha X-Games til byen.

Lillomarka og Linderudkollen er skianlegg beregnet og tilpasset til breddeidretten og de som driver generell fysisk, men ikke nødvendigvis organisert, trening. Dette vil påvirke mange mennesker i positiv forstand og forhåpentligvis bidra til enda mer fysisk aktivitet og enda mer fritidsbruk av Marka.

X-Games derimot er bare som markedsføring å regne, tenker jeg. Gøy er det, og sannsynligvis lønnsomt også. Det setter Oslo på kartet og vil forhåpentligvis bidra til mer turisme. Fest også selvfølgelig, for jeg skal til Tøyenparken :)

Så i ski-idrettenes navn ser det riktig så bra ut!

På fotballsiden har det kommet mange nye kunstgressbaner de siste 20 årene. Stadig flere kommer til, og det ser ut til å ha blitt etablert bedre rutiner i kommunen for å sikre varig og god drift og rehabilitering av banene ettersom de slites ned. Det betyr ikke at alt er bra. For Oslo Fotballkrets har beregnet at det trengs 24 fotballbaner til i Oslo for å kunne tilby fotball som aktivitet til de som ønsker det. Og at fotballen vil klare å fylle ytterligere 10 baner til med fotballaktiviteter for barn og unge - dersom de fikk muligheten til det. Og det er før vi begynner å snakke om befolkningsveksten. Den kommer i tillegg.

På håndballsiden så sliter de med altfor liten kapasitet på flerbrukshaller i Oslo. Små gymsaler dekker ikke det behovet som er der. Gymsalene er overfylt av aktivitet, så ikke noe galt med det, men hadde vi hatt flerbrukshaller fremfor små gymsaler kunne vi ha doblet aktiviteten, minst. Og de som vil spille håndball kunne fått spille håndball i nærheten av der de bor. Men også andre idretter kan bruke flerbrukshallene, f.eks. klatring, basketball, kampsport, dans og enda flere.



Nå ligger det jo an til flere haller også. Grorudhallen, Årvollhallen, flerbrukshall hos Ready og på Lambertseter for å nevne noen. Som hovedregel ser det ut til at det er politisk støtte til at det er flerbrukshaller som skal bygges på skoler - og ikke små gymsaler.

Fotball, Håndball og Ski representerer mer enn 50% av den organiserte idretten i Oslo. Så dekker man anleggsbehovene til disse 3 idrettsgrenene så er mye gjort.

Likevel, der hvor Oslo er best i landet. Det er på mangfold. Mangfoldet av idretter som bedrives og ulike typer anlegg som finnes. Vi skal ikke glemme idretter som Cricket, Ishockey, Landhockey, Rugby, Fekting, Baseball osv. Alle disse idrettene har og trenger anlegg også. Oslo er en idrettsby med et stort spekter av sportslige tilbud.

Kommunebudsjettet som ble vedtatt for 2015 omtales av mange som et historisk godt idrettsbudsjett for Oslo. I det reviderte kommunebudsjettet som ble vedtatt igår viser Byrådet at dette ikke var noen engangsforetelse. Igår ble det bevilget ytterligere 40 millioner til idretten, i tillegg til de historisk store bevilgningene som kom ifjor. Aller viktigst er det dog at kommunen har åpnet opp for at idrettslagene kan søke om garantier og bevilgninger til egenfinansierte anlegg. Det betyr at idretten selv kan bidra med all sin dugnadskraft og engasjement for sitt nærmiljø for å få på plass egne anlegg.

Dette vil sannsynligvis øke mulighetene for bygging av ytterligere anlegg i Oslo. Mitt helt personlige anslag tilsier at idretten selv vil kunne klare å finansiere anlegg i størrelsesorden 200-300 millioner kroner årlig, dersom man for innvilget kommunale garatier for lånene man trenger.

Det fine med idretten er at ingen politiske partier er imot idretten. Noen partier er dog mer for idretten enn andre partier. Det som imidlertid er helt klart er at alle partier i Oslo har spesifikke representanter på sine lister som er engasjert for idretten. Personer med entusiasme og tilknytning til idretten.

Da er det viktig å huske på at høstens kommunevalg er et personvalg. Du skal ikke bare velge parti. Du skal også angi hvilke av partiets representanter du aller helst vil at skal representere deg og ditt syn. Så helt uavhengig av hvilket parti du ender opp med å stemme på, så har du muligheten til å påvirke hvem som skal sitte i bystyret.

Du kan forfordele idrettens forkjempere ved å gi din personstemme (ved å krysse/kumulere på stemmeseddelen) til de personene i ditt parti som støtter idretten. Det er klart at et bystyre bestående av en større andel av idrettsorienterte representanter vil ha lettere for å krysse partigrenser for å inngå brede forlik og kompromisser om en stor-satsning på Oslo som Idrettsbyen.

Jeg vil påstå at jeg er en slik person. Jeg kjemper for idretten. Jeg er H63. Høyres kandidat nr 63.

Godt valg!

søndag 17. mai 2015

Idrett og skole = nærmiljø. De må stå sammen

Dessverre kan det se ut som om kommunens egne avdelinger og etater jobber mot hverandre, eller i beste fall uavhengig av hverandre. Hver gruppering med sitt snevre mandat, som ikke fremmer helheten.

I løpet av 2 uker har jeg kommet bort tre - 3- konkrete tilfeller hvor dette gjelder, og alle tilfellene handler om idrett og skole. to av dem er lenket opp under. Den tredje finner vi på Tonsenhagen skole, hvor BYM og undervisingsbygg eier tilstøtende eiendommer og ikke helt klarer å samarbeide.
  • http://www.groruddalen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=14339
  • http://www.groruddalen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=14371
Hovedproblemet, slik jeg ser det, er at hver avdeling har sitt eget mandat. Undervisningsbygg skal legge skolens interesser til grunn, mens BYM skal legge nærmiljøets og idrettens interesser til grunn. I praksis så klarer man å gjøre begge deler, dersom man samarbeider.

Ta f.eks. Årvollhallen. Den kan brukes i skoletiden til skolen, mens den etter skoletid brukes til idrett og egner seg perfekt til å bli et klubbhus med sosiale arenaer - i tillegg til å være en idrettsflate. For skolen så fremstår kanskje disse helhetssynene som en trussel - fordi de koster penger. Skal skolen bruke av sitt budsjett, skal de risikere at prosjektet ikke blir gjennomført eller forsinket fordi det blir enda dyrere, på formål (idretten og nærmiljøet) som er utenfor deres mandat?

Jeg mener vi må sette ned foten å kreve at skolen og skolens anlegg gjøres til en naturlig del av nærmiljøet, også utover skoletid.

Det er faktisk skjedd fremskritt de siste årene, men jeg mener vi ikke er i mål ennå. Det bygges færre små gymsaler, og heller større flerbrukshaller, når skoler utvider og rehabiliterer. Flerbrukshallene har mye større verdi for idretten og nærmiljøet, enn en bitte liten gymsal. Men unntak skjer fortsatt. INGEN små gymsaler burde bli laget noen gang igjen.

Det er også slik at gymsaler og flerbrukshaller i mange år har vært tilgjengeliggjort for idretten etter skoletid helt gratis. Så som hovedregel er det tette bånd mellom skole og idrett i Oslo.

Med byfortetting så kommer ytterligere utfordringer, som krever nye krav og nye svar. Når det blir mindre arealer tilgjengelig, så må arealene utnyttes bedre. Dessverre så vil det koste penger, men så bidrar jo også nye mennesker med friske skattekroner til kommunekasse, så ting henger likevel godt sammen.

En skole kan ikke lenger bare være en skole. Den må bli et nav i nærmiljøet. På dagtid må den løse skolens tradisjonelle undervisningsoppgaver, mens den på kveldstid må forventes å være en sosiale arena og møteplass, og den må fungere som en idrettsplass med store gymsaler inn, treningslokaler for gruppetrening (feks kampsport, turn og dans), og større baner ute. Kanskje må vi til og med bygge i høyde, med ulike anlegg på ulike nivå for å få dette til å gå i hop.

Jeg tar til orde for at man løfter saken litt høyere på politisk nivå, og fastsetter noen rammer og prinsipper som gjør at alle etater og avdelinger i kommunen pålegges å ta mer helhetlige hensyn ved å samarbeide tettere. Jeg er ganske sikker på at det ikke står på viljen i kommunen.

Det blir spennende å se om Veitvet skole lever opp til alle de flotte tankene. Det prosjektet kan i praksis representere virkeliggjørelsen av alle de ønskene jeg har beskrevet over.


fredag 15. mai 2015

Idretten står mitt hjerte nær!

Mitt hovedfokus er at barn og unge skal sikres et godt nærmiljø og en god oppvekst. Jeg mener at idretten spiller en svært viktig rolle i dette arbeidet. Idretten må derfor sikres gode vilkår og god tilgang på idrettsanlegg. Idretten representerer også et stort mangfold.


Vi har både topp og bredde i idretten, og vi trenger begge. Jeg er imidlertid klar på at må det velges, så vil jeg i de fleste tilfeller velge breddeidretter, og da helst de største breddeidrettene; fotball, håndball og ski. Jeg mener kommunens hovedfokus bør være på barn og unge, mens toppidretten i lang større grad kan forventes å stå på egne ben. Ikke helt alene, men mest mulig alene.

Det er også slik at det finnes ulike typer idrett og aktiviteter som klarer seg godt alene, bare de får litt starthjelp. Det kan f.eks. være klatring. Klatreanleggene klarer som regel å drifte seg selv økonomisk, mens de har større problemer med å fremskaffe kapital for å investere i kostnadskrevende anlegg. Jeg mener det vil være lurt om kommunen kan bidra med kapital og/eller garantier for å hjelpe til, slik at flere slike anlegg kan bli realisert, for så å bli driftet helt uten kommunal støtte.

Idretten bygger gode holdninger, skaper aktivitet og skaper en grobunn for god folkehelse.

Lenge leve idretten !

lørdag 9. mai 2015

Gjenopprett Aker Sykehus NÅ!

Vi vet at Oslo kommer til å trenge mer sykehuskapasitet fremover. Byen vokser. Vi blir flere. Det handler ikke om vi trenger mer kapasitet. Det handler om hvor mye mer vi trenger. Så i Oslo handler det ikke om vi trenger et nytt lokalsykehus eller ikke, eller hvor vi skal kutte ned. Det handler rett og slett om vi skal gjenopprette Aker Sykehus eller om vi skal bygge et nytt sykehus et sted på Oslo Øst.

Selv om vi vet at byen skal vokse, så er anslagene likevel belagt med mye usikkerhet. Hvor mye skal vi vokse. Hvor mange kommer vi til å bli. Kommer de til å bosette seg i Oslo eller i områdene rundt. Vi har mange gode anslag, men ting vil skje gradvis over tid. Det kan gå fortere eller saktere, og det kan bli større eller mindre vekst enn vi anslår idag. Da mener jeg vi bør velge de løsningene som er mest fleksible og som lar seg utvikle over tid.

Aker Sykehus ligger der klar for ytterligere bruk.Det er bare å sette igang. Vi kan skalere opp i steg for steg, og vi kan sannsynligvis også utvide anleggsmassen og driften etterhvert som behovet viser seg. Sykehuset ligger der ferdig og venter på oss.

Alternativet er å bygge helt nytt. Et nytt Ahus på Oslo Øst. Men hvis vi først bygger, så vil det være skandale om vi både bygger opp med for liten kapasitet eller om vi bygger ut med for stor kapasitet. Siden vi ikke helt vet hva vi trenger om 20-30 år, så innebærer det en stor risiko. Det er klart at hvis alternativet var å bygge eller ikke bygge, så ville svaret vært å bygge. Men når vi sitter der med den nesten risikofrie og skalerbare mellomløsningen  i Aker Sykehus, så sliter jeg med å se hvorfor går så mye rundt grøten.

Det finnes bare ett fornuftig valg. Det valget er Aker Sykehus!